fredag 29. november 2013

Chapter 1

Goodbye, 


Da var første kapittel over i mitt London-eventyr.
Etter ett år med mye jobb og slit, for null penger, er jeg endelig blitt forfremmet med ny jobb! Og første dagen er allerede til mandag. Snikstarter litt med å være med de på julebord førstkommende søndag...

Gleder meg ufattelig til en enklere hverdag! Så klart blir det hektisk og store forventninger når man blir forflyttet til en av topp-butikkene, men åååå så godt det skal bli med halvvert reisevei hver dag, og mer i lønn! Tror aldri jeg noen sinne i mitt liv har vært så glad for å ha råd til å trene på treningssenter før, som det jeg er nå om dagen! Jeg blir ikke rik, men jeg går heller ikke i minus lenger!

Føles ut som om jeg begynner ett nytt kapittel... Starter mitt 10ende år i H&M, starter i ny butikk, nytt treningssenter, nye venner og nytt område her i London. Nå må jeg bare få denne tragiske julen (vanligvis ikke ord som kommer fra meg, men i år er unntaket! eget innlegg kommer...) unna, så kan jeg glede meg til nyttår!

Takk og farvell til Harrow, min første butikk i London. Hei til min nye butikk i Hammersmith!


Therese

Feels like I'm starting a new chapter of my London adventure. Today was my last day in Harrow, and Monday will be my first day in Hammersmith. I am SO looking forward to this new chapter. Less travel, new challenges and just an easier everyday routine, hopefully... 
I've had a great time in Harrow. It was my first store here in the UK, so it will always have a special place in my heart. And so will the people I worked with! 
Connie-onnie: "I'm gonna miss you like crazy! Luckily we will stay friends, and can keep on doing our regular craziness, even tho we're not working together anymore. But hey! No pole dancing, okey?!" 
Reanna and Ikeade, my two babes: "Who am I gonna drink coffee, and talk about boy problems with now when I'm in Hammersmith?! I don't know what to do without you two!" 


søndag 17. november 2013

Mannen e jo galen...

Det er ingen hemmelighet for de som kjenner meg, at dette som har med mannfolk og forhold å gjøre, ikke er min sterkeste side. Jeg er faktisk ganske sikker på at det er min svakeste...


Snakk om mye bortkastet tid med grubling! Tårer og sommerfugler, om hverandre.
Jeg løper og løper, men ser ut til at jeg bestandig skal snuble ved målstreken.

Jeg har jo innsett at jeg ikke forstår meg på disse mannfolka, og at drømmemannen sitter ett stykke utenfor min radar.

MEN! Siste erobring, burde nesten få ett kapittel for seg selv. Mannen må jo ha vært gal. Og jeg gal som trodde han var normal. Men skal visst lære mens man lever, og jeg skal ha for forsøket.

Med de to siste forsøkene har jeg gått fra "Kriminell" portugiser, til "Gal" engelskmann...
Vet nesten ikke om jeg bør ta av meg hatten og gi opp, eller om jeg skal velge å se på det som erfaring.
Men drømmeren i meg sier at jeg ikke kan gi opp. Så.... NEXT!

Håper dere har hatt en fin helg! Med mer eller mindre gale mannfolk.


God natt
Therese